Her er noen lenker til ulike steder hvor du kan lære mer om Montessori:

• Norsk Montessoriforbund
• Meld deg inn i Montessoriforbundet (som privatperson)
• AMI (Den internasjonale Montessoriforeningen)

Montessoripedagogikk, hva er det?

Maria Montessoris pedagogiske idé
​
Montessoripedagogikken er en «hjelp til livets utfoldelse». En slik utdanning strekker seg langt utover det å oppdra barn til å kunne tilpasse seg normer, eller å være egnet til et bestemt yrke.
Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Maria Montessori så på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse ble lagt. Derfor er montessoribarnehagen en så sentral del av montessoripedagogikken. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet. Den voksnes rolle er å veilede og tilrettelegge, og gi barnet rom til å prøve og feile. «Hjelp meg å gjøre det selv» er et mye brukt sitat fra Maria Montessori. Nettopp fordi det sier så mye om det vi ønsker å gjøre.
Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

Utviklingstrinn
De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotoriske utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.
Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18 – 24 år.
De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.
 
Det første utviklingstrinnet: 0-6 år
I det første utviklingstrinnet har barnet en mental kraft som er helt ulik fra dets mentale evner senere i livet. Montessori kalte denne kraften for det absorberende sinn. I denne perioden av livet lærer barnet ikke på en bevisst måte, men absorberer inntrykk fra omgivelsene sine. Utviklingen av barnets fysiske og intellektuelle evner og ferdigheter simpelthen skjer mens barnet lever blant andre mennesker. Det lille barnet lærer for sin egen skyld og er drevet av indre motivasjon. Montessoripedagogens oppgave er å forberede miljøet og gjennom dette sørge for at barnet har tilgang til de tingene og den kunnskapen det trenger for å fungere i denne verden.
Det viktigste aspektet i denne sammenhengen er at barnet må få lov til å samle erfaringer og gjøre oppdagelser på egenhånd. Det kan ikke lære gjennom andre, bare ved å erfare selv. Barnets streben etter selvstendighet er svært fremtredende i småbarnsalderen og trenger å bli støttet og respektert.

Det andre utviklingstrinnet: 6-12 år
I løpet av dette utviklingstrinnet i alderen 6-12 vendes barnets energi mot nye konstruksjoner og nye oppgaver. Barnet begynner gradvis å distansere seg fra familien og vende energien mot deltagelse i samfunnet. Det er mye som skal læres for å kunne bidra som et unikt individ med å bygge et godt fungerende fellesskap.
Dette innebærer en utvidelse av grensene for utforskning, både fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosial og moralsk. For å gjøre dette, må måten som selve hjernen fungerer på endre seg.  I montessoripedagogikken kaller vi dette utviklingen av det resonnerende sinnet og forestillingsevnen.
Barna gir oss tydelige tegn om at de er klare for denne utvidelsen av utforskningsaktivitet. Kroppen er i en vekstfase og den er sterk og stabil. Melketennene blir byttet ut med voksne tenner.  Barnet er mer utadvendt, opptatt av verden og mennesker utenfor familien. Nysgjerrigheten retter seg mot en virkelighet som ikke alltid er tilgjengelig for sansene, mot ideer, fenomener, fortid, nåtid og fremtid, moralske spørsmål, og store spørsmål om meningen med livet.
 
 Det tredje utviklingstrinnet: 12-18 år
De første tre årene i dette utviklingstrinnet er det vi kjenner som montessoriungdomsskolen. I løpet av disse tre år trer den voksne frem med en idé om hvem han/hun er i forhold til resten av samfunnet. Maria Montessori ville skape en skole som svarte til ungdoms behov og som gav dem gode forutsetninger for livet som ventet dem etter skolen. Hun observerte at det å forstå samfunnets oppbygging og struktur er et av ungdommenes viktigste behov og hun ønsket at skolen skulle tilrettelegges på en slik måte at ungdommene fikk kunnskap om dette og om hvordan de selv kunne påvirke og medvirke.
I læreplanen for montessoriungdomsskolen har faget arbeid fått stor plass. Muligheten til praktisk arbeid er en stor del av det forberedte miljøet i montessoriungdomsskolen. I montessoriungdomsskolen vil studier og arbeid skje parallelt og ofte med flytende grenser.
Montessoriungdomsskolen følger vanlig eksamensordning slik at de offentlige kravene til dokumentasjon av den delen av ungdommenes kunnskaper som er nødvendig i forhold til opptak i videregående skoler ivaretas.
Det legges også mye vekt på bærekraftig utvikling og elevene skal bruke mye tid til å tenke på hvordan mennesker skal kunne tilfredsstille grunnleggende behov uten å ødelegge for framtida.
 
Det forberedte miljø
I montessoripedagogikken snakker vi om det forberedte miljøet. Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Det handler både om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, men også om det som skjer i miljøet. Et forberedt miljø er et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.
Hvert utviklingstrinn krever et forberedt miljø tilpasset barnets behov og egenskaper. Disse miljøene må derfor også endres etter hvert som barna blir eldre. Å gi barna som er på et nytt trinn det samme miljøet som var riktig for det forrige trinnet er å hindre utvikling.
Selv om de forberedte miljøene er ulike for de ulike trinnene og «hjelp til livets utfoldelse» betyr forskjellige typer hjelp til de ulike alderstrinnene, ser man noen røde tråder. En rød tråd er balansen mellom selvstendighet og gjensidig avhengighet og tilpasning. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis. En annen rød tråd er behovet for og trangen til arbeid, innsats og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv, gjøre maksimum innsats for å få mest mulig ut­bytte av en hvilken som helst situasjon. Det forberedte miljøet tar aldri bort nødvendige utfordringer, bare unød­vendige hindringer.
En tredje rød tråd er en urokkelig tro på menneskets po­tensial. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å «educate the human potential».

Den forberedte voksne
Læreren har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Dette betyr å være oppmerksom på hva alle jobber med selv om man bare presenterer til mindre grupper.
Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Læreren må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner. Læreren må videre observere dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Læreren bør bruke litt tid hver dag til å observere, men man kan også observere mens man presenterer. Observasjonene danner grunnlaget for videre presentasjoner, mulige endringer i det fysiske miljøet eller hva slags harmoni- og høflighetsøvelser det må legges vekt på.
Montessoripedagogen presenterer et arbeid, materiell og/eller tema for barnet etter en konsekvent måte beskrevet i montessoriutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. Den forberedte voksne er en rollemodell.
Voksenrollen må også forandre seg med de forskjellige trinnene, ettersom hjelp til utvikling innebærer en gradvis overføring av ansvar fra den voksne til barnet. Den voksne er en veiviser, men trenger også å vite hvordan man skal unngå å bli en hindring ved å gi unødvendig hjelp.
 
 Aldersblandede grupper
Aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp. Det skaper et dynamisk miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper. De aldersblandede gruppene samsvarer med utviklingstrinnene.
Man ønsker å oppnå følgende med aldersblandede grupper:

• Elever med ulik erfaringsbakgrunn kommer sammen og hjelper hverandre med
• Et «minisamfunn» skapes der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse.
• Læreren får muligheten til å observere den enkelte over en lengre periode, og i ulike sosiale sammenhenger.
• Elevene har muligheten til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og
• Normen blir samarbeid (i stedet for konkurranse).
• Vennskap oppmuntres på tvers av
  • Elever med spesielle behov kan repetere eller jobbe lenge med et arbeid uten å måtte forlate grupperommet.
  • Elever inspirerer hverandre og oppmuntrer hverandre til innsats og utforskning.
  • Yngre elever stimuleres til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter av eldre elever.

Frihet og ansvar
Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov. Friheten i et montessorimiljø gis innenfor tydelige rammer og med definerte strukturer. Montessori mente at barnet kun kan utvikles som menneske gjennom frihet og erfaringer. En forutsetning for friheten er at man også utvikler disiplin og hensyn til fellesskapet. Ingen barn skal gis mer frihet de ikke er modne for å håndtere.

Montessorimateriellet
Når man kommer inn i et montessorigrupperom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn, og hennes etterfølgere videreutviklet det, spesielt grunnskolemateriellet. Materiellet kan karakteriseres som “konkretiserte abstraksjoner” heller enn konkretiseringsmateriell. Man har analysert et område og funnet vesentlige regler eller abstraksjoner, og gjort disse synlige gjennom materiellet. Arbeidet med materiellet leder barnet fra konkret virkelighet, gjennom en gradvis abstraksjonsprosess, til å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler.
Materiellet skal tjene både de faglige, personlige og sosiale målsettinger ved skolen. Det skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, analysere vanskeligheter i et fag og stimulere til videre arbeid. Mye av materiellet vil være likt over hele verden.
En svært viktig faktor er det forberedte miljøet. Rom og rutiner er satt opp med tanke på de utviklingsmessige behovene til barna som virker i det, og det skal være rom for både individets, så vel som gruppens behov. Basert på de ulike karakteristikkene har hvert alderstrinn sitt spesielle miljø:

• 0-1 år: Nido (Redet)
• 1-3 år: Småbarnas hus (Toddler gruppe)
• 3-6 år: Barna Hus, Casa dei Bambini
• 6-12 år: Grunnskolen
• 12-18 år: Ungdomstrinn, Farm School

Hvert miljø er forberedt etter de samme prinsippene, men hvordan det ser ut i praksis avhenger både av sted og kultur, og av barnas utviklingsmessige forutsetninger i den aktuelle aldersgruppen.

Orden
Ryddighet og orden er viktig for små barn, fordi det hjelper dem til å forstå sin omverden og danne viktige strukturer i hjernen. Når barna har kommet over i grunnskolealder, er den ytre orden viktig for å sørge for en smidig og effektiv hverdag. Et ryddig miljø hjelper barna å ta selvstendige valg, fordi de kan finne det de trenger uten å måtte spørre de voksne. Orden i hyllene gjør materiellet attraktivt og oppmuntrer til aktivitet. I et montessorirom har materiellet faste plasser, men barna kan bevege seg rundt omkring. Men barna må også vise ansvar for sitt miljø gjennom å sette ting på plass, rydde etter seg når de er ferdige med en aktivitet, og bidra til at alle fellesområder er godt ivaretatt. I barnehagen gjør barn og voksne dette sammen, mens skolebarna kan ha klassejobber som f.eks. å koste, spisse alle blyanter, vanne planter, rydde i skolegården, etc.

Valgmulighetene er tilstede og synlige
Alle fagområder er representert i montessorirommet, slik at barn kan velge selv hva de vil gjøre. Materiell og utstyr byr seg frem på åpne hyller og pedagogene har lagt mye arbeid i å la det fremstå som pent og attraktivt ved å lage vakre innpakninger og finne gode løsninger. Det jobbes hele tiden med å forskjønne omgivelsene. Slik får barna mange valgmuligheter hver dag og de kan følge egne interesser. Samtidig må barna lære seg å ta ansvar for egen læring og utvikling: I barnehagen betyr det at barna blir bevisst sine valg og står for dem, mens skolebarna også er forpliktet til å gjøre visse typer arbeid og øve på visse ferdigheter, fordi lover og regler krever dette. I et montessorirom har man valg til å gjøre noe, men ikke valg fra å gjøre noe. Det tar mange år og mye veiledning av den voksne å utvikle den type ansvar for seg selv.

Presentasjoner
En presentasjon er en slags innvielse i hvordan man bruker et materiell og hva man kan lære av det. Noen presentasjoner viser en teknikk, mens andre tjener mer for å tenne interesse og begeistring for videre arbeid. Etter en presentasjon står barnet fritt til å velge om det vil jobbe videre med den samme aktiviteten eller om det vil gjøre noe annet. I barnehagen gis det mest individuelle presentasjoner, fordi yngre barn liker helst å gjøre alt selv og fordi de befinner seg på hver sin egen utviklingsvei. I skolen gis presentasjoner som regel i gruppe, fordi barna trenger å øve på samarbeid og fordi samarbeidet resulterer i så mye mer enn om de skulle ha gjort en aktivitet for seg selv. Alle kan litt ulike ting, men sammen blir resultatet større. I barnehagen planlegger den voksne hvilke presentasjoner som skal gis basert på observasjoner av barnets interesser og ferdigheter. I skolen gis presentasjoner basert på barnets interesser og ytre krav, som f.eks. kompetansemål.
Presentasjoner gis ikke bare av voksne, men vel så ofte av andre barn, eller gjennom at barna observerer andre som jobber med noe.
Kunnskapen som barnet får gjennom en presentasjon gir over tid full frihet til å velge aktiviteter basert på interesse. Samtidig må spesielt skolebarn ta ansvar for at de bruker tiden sin hensiktsmessig, og at de ikke velger bare ut fra interesse og bekvemmelighet, men at de utfordrer og utvikler seg (se mer om dette i artikkelen om loggboka).
 
Feilkontroll
Det er en hardnakket myte at montessorimateriellet er selvkorrigerende, og at barna derfor kan sjekke arbeidet sitt selv uten korreksjoner av læreren. Sannheten er at noen få materiell har en innebygget feilkontroll, f.eks. barnehagens sylinderblokker, der hver sylinder passer bare til sitt hull. Om barnet har en sylinder til overs som ikke passer i det siste hullet, skjønner det at det har skjedd en feil og gjør arbeidet om igjen.
Det meste av materiellet har ingen feilkontroll, men barn lærer noen teknikker for å sjekke sitt eget arbeid, som f.eks. å gjøre divisjon for å sjekke et multiplikasjonsstykke.
Likevel er det noen elementer i det forberedte miljøet som gir barnet tilbakemeldinger om det har oppnådd sitt mål eller om det trenger å justere kursen.
Et element er at rommene er åpne og inneholder bord, stoler og hyller i barnas størrelse. Barna må lære å kontrollere både bevegelser og stemmevolum for å kunne bevege seg fritt omkring i et slikt åpent landskap uten å forstyrre andre. I alle miljøer, selv i Småbarnas hus, brukes det glass, porselen og keramikk, og av og til knuser noe. Det gir barnet en viktig tilbakemelding om å være mer bevisst på bevegelser og å behandle utstyret med omhu.
I grunnskolen hjelper vi barna å bli bevisste på sin egen læringsprosess gjennom hyppige elevsamtaler, der læreren kan fremheve bruk av tid og valg av fagområder for å hjelpe barnet til å rette på kursen. I montessoripedagogikken følger vi barnet, men vi følger det ikke i avgrunnen, det ville ha vært uansvarlig!
 
Harmoni og høflighet
Små rollespill og diskusjoner med fokus på harmoni og høflighet setter fokus på hvordan vi oppfører oss mot hverandre og våre omgivelser, både i montessorirommet, men også forøvrig i samfunnet. I barnehagen kan det være at barna gjør rollespill om hvordan man tilbyr og tar imot hjelp. For skolebarna kan dette arte seg som en diskusjon om menneskets evige dilemmaer og utfordringer med å vise lojalitet, vennskap eller mot. Harmoni og høflighet er ikke et fag som man gjør til et spesielt tidspunkt, men noe man gjør hele tiden og i ulike anledninger for å bygge opp barnets repertoar av handlemåter i sosiale situasjoner. Hvert barn gjøres sitt ansvar bevisst for å bidra til et godt miljø i gruppen.

​Tid
Den uforstyrrede arbeidsøktens lengde (minst 3 timer, helst to ganger om dagen) gir hvert barn mulighet til å utvikle en sunn arbeidsrytme, der intenst arbeid, pauser og mindre krevende arbeid avveksler hverandre. En arbeidsøkt betegnes som uforstyrret når barnas arbeid ikke blir avbrutt av felles voksenstyrte aktiviteter. Presentasjoner er en naturlig del av arbeidsøkten, men det skal heller ikke gis så mange presentasjoner at barna ikke har tid til å fordype seg i aktiviteter av eget valg. Den lange arbeidsøkten gir pedagogene mulighet til å følge opp barn enkeltvis eller i mindre grupper, f.eks. gjennom observasjon eller veiledning. Barnehagebarn har ennå ikke noen oppfattelse for lineær tid, men de reagerer likevel negativt på stress og en følelse av tidspress. I skolen trenger barna å lære seg å omgås med tiden, for eksempel å forstå hva som er passende tidsbruk på ulike aktiviteter.
Frihet kommer alltid med et ansvar, og evnen til å vise ansvar må være tilstede før man kan nyte full frihet. Det finnes ingen betingelsesløs frihet, med mindre man lever for seg selv på et øde sted og er fullstendig selvhjulpent. I alle andre livssituasjoner må vi ta ansvar for å tilpasse oss omstendighetene og behovene til de som er rundt oss. Når dette ansvaret utvikles fra ung alder av, med en gang når barna begynner å gå og agere med større selvstendighet, så blir det en naturlig del av livet. Passende ansvar, som svarer til forutsetningene, er ingen byrde, men en glede som gjør livet mer behagelig for alle.
Det forberedte miljøet synliggjør konsekvensene av dårlige valg i trygge omgivelser og gir barnet rikelig med anledning til å rett opp «feilene». Når barnet ennå ikke har utviklet evnen til å ta ansvar og vise selvdisiplin, må den voksne gripe inn og veilede, avlede eller avbryte, fordi vi har ansvar for at alle i gruppen har det bra og kan utvikle seg i frihet.
 
 
10 ting man kan gjøre hjemme for å styrke barnets evne til å ta ansvar

• Gi begrensede valg, der du kan stå for konsekvensene uansett hva barnet velger.
• «Less is more» et er godt motto for barnerommet. Hvis barnet er overlesset med leker og utstyr, blir det vanskelig å treffe valg.
• Involvere barn mellom 1-5 år i rutiner og arbeid i huset. Man kan begynne å gi enkle plikter under.veiledning av voksne fra ca. 3 år, f.eks. å mate katten, vanne blomstene, legge tøy til vask, etc.
• Skolebarn bør ha plikter i hjemmet, også for fellesområder, uten at det må kompenseres hver gang. De må oppleve at alle i familien må bidra.
• Bryter barnet avtaler og regler, må det forstå at tilliten må bygges opp igjen.
• La barnet oppleve konsekvenser av sine feil.
• Vis medfølelse og raushet med feil, men unngå ettergivenhet.
• Gode rutiner for dagliglivet hjelper barn å forutse hva som vil skje og være aktivt involvert.
• Gi barna ulike erfaringer på ulike arenaer, f.eks. på restaurant, på konsert, i museum, hos venner, hos slektninger etc. Avklar forventninger på forhånd, men vær raus når barnet ikke klarer å innfri alle.
• Ta deg tid til samtaler om dine verdier og normer, men også om det dilemmaet at livet ikke alltid er enkelt.